Situasjonen i mediebransjen


I etterkant av finanskrisen i 2007-2008 så vi starten på en strukturell krise som har preget mediebransjen de siste årene.

 

Inntektsfall

Situasjonen i dag er derfor en helt annen enn for 10 år siden. Stikkord er kraftig inntektssvikt i mediene og kutt i kostnader - og særlig kutt i ansatte.

 

Annonseinntektene i papirmediene har falt de siste årene, selv om slutten av 2016 viste en økning. Papiraviser nedprioriteres, noen kutter utgivelsesdager mens andre legger planer for nedlegging av papiravisen i løpet av få år. Papiropplaget faller enda raskere nå enn tidligere antatt. Hvis nedgangen og inntektsfallet ikke stanser kan vi risikere at noen aviser legges ned. Eventuell nedleggelse av papirutgaver vil få ringvirkninger og ramme trykking og distribusjon av også andre papiraviser.

 

Konvergens

Konvergensen (sammensmeltingen av publiseringsplattformene) forsterkes. Dette er særlig tydelig på nett, hvor man nå ikke bare leser tekst og ser på bilder og video, men hvor særlig skillet mellom tradisjonell publisering av fjernsynsinnhold via eter og nett-tv viskes ut med ny teknologi og raskere bredbåndstilbud. Strømming overtar i stadig større grad. Man kan nå se TV live via internettforbindelsen og enkelte av de store tradisjonelle mediehusene satser nå også på nett-tv/web-tv og tradisjonell formidling via kabel (eks VG TV), selv om de sliter med økonomien. 

 

Konvergensen slår også ut i at mediehusene i stadig større grad lager fellesredaksjoner, hvor alle jobber med alt og hvor skillet mellom de ulike publiseringsmåtene i stadig større grad viskes ut. Denne utviklingen utfordrer også våre fire tariffavtaler innenfor MBL-området.

 

Google & FB 

Konkurransen fra Google, FB, sosiale medier forsterkes. FB ønsker å publisere redaksjonelt innhold og kan kontrollere/prioritere tilgjengeliggjøringen av redaksjonelt innhold med endret programmering. Annonsører bruker egne digitale kanaler til reklame og programmatisk annonsering fører til at annonseinntektene spres på mange. Annonsørene trenger ikke de redaksjonelt styrte mediene for å nå sine kunder på nett. Dette rammer først og fremst de store, som bl.a. VG som hittil har stukket av med de største kakestykkene. Økningen i digitale inntekter og mobil kompenserer så langt ikke for inntektstapet og brukerbetaling på nett er fortsatt vanskelig.

 

Leserne møter økt annonsering på nett med Ad Block-programmer som utestenger annonsene. Dermed rammes inntektene til mediene. Medieledere satser på reklame forkledd som journalistikk (Content Marketing) som både fører til svekket troverdighet hos publikum, motstand og uro blant de ansatte, men også ansettelse av nye grupper i mediebedriftene. Det siste utfordrer NJs medlemsgrunnlag, forhandlingsstyrke og posisjon i bransjen, men er en annen diskusjon.

 

 Omorganisering

Vi ser også tendenser til økt rettslig omorganisering av selskaper (eks Schibsted Norge) med blant annet virksomhetsoverdragelser, sammenslåinger og etablering av nye selskaper uten tariffavtaler og medlemskap i NHO/MBL og nedleggelser av lokalkontorer og avdelinger. Sammenslåing av geografisk spredt virksomhet og sterkere konsernstyring vil utfordre tariffsystemets grunnprinsipper om lokale forhandlinger mv.

 

Sammenslåing av flere redaksjoner og økt utsetting av innholdsproduksjon til frilansere, og produksjonsselskaper fører også til færre ansatte, vanskeligere å tariffregulere lønns- og arbeidsforholdene og dermed økt usikkerhet for de ansatte.

 

Stoffutveksling, arbeidspress, usikkerhet 

Kutt i antall ansatte fører til stadig mer stoffutveksling, som igjen utfordrer mediemangfoldet. Færre ansatte gir hardere arbeidspress, mer krav eller forventninger om (gratis-)arbeid på fritid med sosiale medier, økt arbeidstid, press mot lokalt avtalte arbeidstider og frykt og usikkerhet om bedriftens og egen framtid.

 

De siste årene har mediebransjen møtt inntektssvikten med kutt i kostnader og særlig kutt i bemanningen. Det er ingen grunn til å anta at krisa er over og at kuttene ikke fortsetter.

 

Kringkasting

Innenfor kringkasting ser vi også store endringer og konkurranse fra strømmetjenester som bl.a. Netflix og HBO. Kringkastingsavgiften vil bli endret og erstattet av andre finansieringsmåter som kan legge press på NRKs økonomi. Det er også politisk strid om hvilke oppgaver NRK skal ha og hvilke plattformer NRKs innhold skal gjøres tilgjengelig på. Den konkurranseutsatte delen av mediebransjen ønsker at NRK ikke skal gå for sterkt inn i de digitale publiseringsplattformene. De er også kritisk til nivået på støtten til NRK. Det er også uenighet i mediebransjen om statlig støtte til TV 2. Flere mener at det er feil å subsidiere TV 2s nyhetsproduksjon – og kostnadene ved hovedkontoret i Bergen - i en tid hvor hele bransjen tappes for inntekter og redaksjonelle ressurser.

 

Angrep på etablerte rettigheter

I tillegg til kutt i redaksjonene – og øvrig bemanning – har vi sett kraftige og forsterkede angrep på etablerte tjenestepensjonsordninger og andre kostnader knyttet til ansatte. Det er grunn til å anta at bransjen fremover i sterkere grad vil rette søkelyset på andre måter å kutte kostnader, særlig lokale avtaler eller administrative ordninger. Innenfor konsernene vil vi sannsynligvis se sterkere tendenser til samordning og koordinering. Målsettingen vil være at de samlede kostnadene i mediekonsernene skal ned, dvs. samling i bunn. Sterkere konsernstyring eller koordinering vil også utfordre den lokale forhandlingsretten.

Konsekvenser for fremtidige lønnsforhandlinger


 

NJ/NRKJ og Spekter/NRKJ enig etter mekling i 2016.

 

NJs forhandlingsleder Richard Aune og leder i Spekter Anne-Kari Bratten etter harde tak under meklingen.


På denne bakgrunn er det grunn til å anta at de kommende sentrale tarifforhandlingene vil bli krevende. Inntektsfall og kutt – sammenholdt med hovedorganisasjonenes «forsterkede moderasjonslinje» vil føre til at det kan bli vanskeligere å få til høye sentrale lønnstillegg og kostbare reformer. Vi bør forberede oss på at det fremmes krav om kutt i ytelser og rettigheter for å «tilpasse bedriftenes kostnader» til en ny virkelighet. Det blir i så fall vanskelig å innfri kravet fra klubbene om at NJ bør få ut mer sentralt fordi man ikke når frem i lokale lønnsforhandlinger.

 

Situasjonen i dag og fremover antas derfor å bli preget av tariffarbeid av mer defensiv karakter, dvs. at vi i større grad må forsvare det som er oppnådd, selv om det ikke kan utelukkes at vi også oppnår gjennomslag av nye krav. Vi viser her til NJs krav i 2016-oppgjøret knyttet til vern av lokale avtaler og våre frilanskrav. Dersom fagbevegelsen kan samle seg bak felles pensjonskrav, kan det også være eksempler på at man likevel kan nå frem med offensive krav.

 

Det er derfor god grunn til å foreta en revurdering av NJs tariffpolitikk for å sikre at våre analyser og politikk er forankret i dagens situasjon og det vi antar kommer til å skje framover. Det er riktignok svært vanskelig å spå om framtida, men det er ikke spesielt fremsynt å anta at en betydelig større andel av virksomheten og arbeidet til våre medlemmer vil være knyttet til utgivelse av digitale medier og at tillegg og ordninger som ble fremforhandlet i «papir-tiden» vil bli utsatt for angrep.

 

At det er ca. 10 år siden NJ sist vurderte organisasjonens tariffpolitikk, tilsier i seg selv at man bør gjennomføre en ny diskusjon i organisasjonen. Og det gjelder selv om NJ skulle komme frem til at mye av tariffpolitikken fortsatt er relevant.

Press mot etablerte rettigheter

NJ skal i 2017 i forhandlinger med MBL om eventuelt å erstatte de fire overenskomstene (avis, ukepresse, etermedier og digitale medier) med felles tariffavtale. Det er sannsynlig at dette blir en del av hovedoppgjøret i 2018. Vi vet at MBL vil kreve reforhandling/endring/fjerning av en del av ordningene som en forutsetning for sammenslåingen. Det gjelder blant annet retten til turnusfritak for 55-åringene, fotogodtgjørelsen, lokalkontortillegg og opphavsrettsbestemmelsene. En del av bestemmelsene finnes ikke i alle overenskomstene og vil av den grunn måtte avklares særskilt. Presset mot disse bestemmelsene vil komme uavhengig av eventuell sammenslåing av de fire tariffavtalene.

 

Det er derfor viktig at vi drøfter en del av våre standpunkter før vi går inn i eventuelle realitetsforhandlinger med MBL om eventuelle endringer av tariffbestemmelsene.

 

Vi må også regne med at både det politiske presset mot NRK og den øvrige mediebransjens motstand mot utbredelse av NRKs virksomhet, vil få betydning i kommende oppgjørene i NRK. Både eksternt politisk press og interne vurderinger i NRKs ledelse mot å tilpasse seg situasjonen ellers i mediebransjen, vil kunne presse frem aktive forsøk på å rigge ned etablerte rettigheter for våre medlemmer i NRK. I 2015/2016 ble pensjonen i NRK endret fra ytelse til innskuddsordning. Vi må drøfte om endringskrav kan komme på andre områder.