Ny situasjon - nye prioriteringer og nye krav?

Vi ber klubber og lag vurdere om de standpunkter vi utviklet for ca 10 års siden fortsatt er aktuelle, om det er noe vi ikke lenger bør mene, om noe er utdatert og om dagens situasjon krever at vi vedtar nye krav og prioriteringer. Som nevnt tidligere er det en fordel om man tar utgangspunkt i dagens politikk - se fanen ovenfor Dagens politikk.

Noen problemstillinger til diskusjonene

Det antas at de generelle målsettingene om at vi vil at flest mulig medlemmer skal dekkes av tariffavtaler, at nye tariffavtaler bør være om lag like gode som de som allerede finnes, at våre tariffavtaler må dekke alle som utfører redaksjonelt arbeid osv. ikke er særlig problematisk. Problemstillingene og eventuell uenighet internt – og motstand fra våre motparter - vil nok komme til uttrykk når man går fra det generelle til det konkrete.

Generelt – defensiv eller offensiv situasjon?

  • Hvordan vil dere karakterisere situasjonen i mediebransjen, herunder forholdene i egen bedrift eller eventuelt eget konsern?
  • Er NJ i en offensiv eller defensiv posisjon i forhold til våre motparter sentralt og lokalt?
  • Hvilken betydning mener dere at dette bør få for NJs tariffpolitikk?
  • Bør vi fremover legge større vekt på å forsvare de rettighetene som er opparbeidet?
  • Eller bør vi prioritere mer offensive krav?

Hvilke krav bør NJ prioritere framover?

  • Dersom dere mener at situasjonen ikke krever at NJ konsentrerer seg om å forsvare allerede opparbeidede rettigheter, hvilke krav mener dere NJ bør prioritere i kommende tariffoppgjør?

Hva er viktig å forsvare?

  • Dersom dere mener at situasjonen i mediebransjen krever at NJ nå legger større vekt på å forsvare avtalte rettigheter og posisjoner:
  • Hvilke rettigheter mener dere er viktig å forsvare?
  • Skal vi ta sikte på et prinsipielt forsvar – dvs. ikke godta noen endringer, eller skal vi vurdere eventuelle kompromisser, bytter e.l. i håp om å beholde noe?


Noen problemstillinger i MBL-området

Nedenfor er skissert noen konkrete problemstillinger innenfor MBL-området fordi det er her vi har møtt de sterkeste kravene om endring. Det er også her vi har et umiddelbart behov for en del avklaringer p.g.a. de kommende forhandlingene med MBL om overgang til en felles tariffavtale. 

 

Det er imidlertid ingen grunn til å avgrense diskusjoner eller synspunkter til disse problemstillingene. Det er svært ønskelig at dere også spiller inn andre temaer, krav, synspunkter, analyser og vurderinger. Dette gjelder både innenfor MBL-området, men også for andre overenskomstområder.

Turnusfritak for de over 55 år

Turnusfritak for de som er over 55 år har vi i avisavtalen og digitalavtalen – ikke i ukepresse- og etermedieavtalen. I TV 2 er denne retten forankret i lokalavtalen slik at de aller fleste i etermedieavtalen likevel har denne retten. Motparten er har et sterkt ønske om å fjerne bestemmelsen. Det er ulike synspunkter på bestemmelsen i egne rekker. Nedbemanning og færre ansatte legger også press på ordningen. Det argumenteres også med at den ikke motiverer til å beholde eldre ansatte og at den ikke passer i en situasjon hvor vi lever lengere. Bestemmelsen vil bli angrepet eller stå i veien for sammenslåing av de fire tariffavtalene.

  • Skal vi holde fast ved denne rettigheten, eller bør NJ være villig til å endre på bestemmelsene som sikrer at ansatte over 55 år er fritatt for turnus?
  • Skal vi fjerne hele bestemmelsen? 
  • Skal vi bytte bort denne retten mot andre goder? (eventuelt hva?)
  • Kan vi akseptere heving av aldersgrensen for turnusfritak til f.eks. 62 år?
  • Skal vi akseptere at fritaket beholdes for de som er 55 år i dag, men fjernes for de som kommer etter, dvs. at vi lukker ordningen?

Fototillegg

Fototillegget har vi bare i avis- og ukepresseavtalen. Tillegget har sin historiske bakgrunn i tida før publisering på digitale plattformer og før digitalkameraenes tid og var ønsket av arbeidsgiversiden for å motivere journalister til å fotografere i en tid hvor man reduserte antall fotografer. MBL mener dessuten at tillegget bare gjelder for publisering på papir. Det er derfor en risiko for at det bortfaller ved full overgang til digitale publiseringsplattformer. Fototillegget imidlertid er en av få «skal-bestemmelser» i den sentrale tariffavtalen. Fototillegget betyr også svært mye økonomisk for mange og det finnes en del lokale avtaler som gir tillegg også for video og for nettpublisering. 

  • Skal vi holde fast ved fototillegget, eller kan vi være villig til å endre eller fjerne bestemmelsen?
  • Bør vi eventuelt konvertere tillegget til personlige tillegg, f.eks. slik at alle som har fototillegg får overført det til personlig tillegg (f.eks. siste års, eller snittet av de tre siste års utbetalte fototillegg)?
  • Bør vi sikre at vi får noe igjen før alt/det meste blir publisert digitalt?

Lokalkontortillegg

Lokalkontortillegget finnes bare i avisavtalen. 

 

Tillegget har økonomisk betydning for de som arbeider på lokalkontorer, men vi opplever stadig at mediehusene legger ned avdelingskontorene. Det er også lenge siden tillegget har vært justert og det er uvilje hos motparten til å øke tillegget. I og med at tillegget ikke gjelder for alle overenskomstene, vil det bli et tvistepunkt i forhandlinger om overgang til en felles tariffavtale. 

  • Skal vi holde fast ved lokalkontortilleggene, eller kan vi være villig til å endre eller fjerne bestemmelsen?
  • Skal vi eventuelt avvikle kontortillegget og overføre det til personlig tillegg for de som i dag har det? (Konsekvensen er at nye ansatte på lokalkontor ikke får tillegget.

Omlegging av opphavsrettsvederlagene?

Opphavsrettsbestemmelsene i våre overenskomster er forskjellige – den store forskjellen er mellom avis- og ukepresse-avtalen på den ene siden og eter-avtalen og digital-avtalen. Konvergensen utfordrer dette systemet og tilsier at vi bør søke å få like bestemmelser fordi mange mediehus publiserer på alle plattformer – enkelte også tradisjonell lineært tv – samtidig som de ansatte jobber på mange plattformer. Oppdelingen i sentrale tillegg for internett-publisering, databaser og andre former for bruk, synes for mange vanskelig å håndtere. I NRK og TV 2 har vi et enklere vederlagssystem – hvor alle utnyttelsesformer er samlet i et felles vederlag. De ulike opphavsrettsbestemmelsene er det største hinderet mot sammenslåing av de fire overenskomstene og det området som motparten har størst interesse i å endre eller fjerne.

Pensjon

Omlegging fra ytelsesordninger til innskuddsordninger er i stor grad gjennomført i mediebransjen, men fortsatt er det noen som har ytelsesordninger. NJ satt tidlig pensjon på dagsorden og fikk på begynnelsen av 2000-tallet inn bestemmelser i overenskomstene som sikret bedre innskuddsnivå enn det som fulgte av lovens minstesatser, samt regler som sikret at pensjonsordninger skulle forankres i avtaler på bedriftene, forhandlingsrett, plikt til utredninger og lange oppsigelsesfrister for pensjonsordninger. NJ har lagt til grunn at ytelsesordningene har gitt størst forutsigbarhet for de ansatte. Til tross for dette har mange likevel vært tvunget til å akseptere innføringer av innskuddsordninger, noen med kompensasjon for fremtidig pensjonstap, andre uten noen form for kompensasjon. 

  • Skal NJ fortsatt holde fast ved at ytelsesordninger er mest forutsigbare for de ansatte, eller skal vi akseptere at kampen for å beholde ytelsesordninger er tapt?
  • Bør NJ fortsatt arbeide for at pensjonsordningene skal avtales i tariffavtalene?
  • Bør vi fremme krav som sikrer at innskuddsnivåene i innskuddsordningene økes lovens maksimumssatser (7 % mellom 0-12 G og ytterligere 18,1% mellom 7,1 og 12 G), eller skal vi fremme andre krav - f.eks. minst 6 % for lønn mellom 0 og 7,1 G og minst 12 % for lønn mellom 7,1 og 12 G?

Lønns- og forhandlingssystem

Mellom NJ og MBL har vi avtalt et minstelønnssystem, hvor det i den sentrale overenskomsten er avtalt en minstelønnsstige med automatiske lønnsopprykk med et obligatorisk personlig tillegg på toppen, som må forhandles lokalt. I tillegg kan det avtales stillings- funksjonstillegg mv. Overenskomsten gir også full frihet for de lokale parter til å inngå avtaler om andre forhold, som f blant annet arbeidstid, ulempetillegg, overtidstillegg, permisjon mv. forutsatt at de ikke er dårligere enn overenskomstens bestemmelser. Bakgrunnen er at overenskomsten ikke bare gjelder for én bedrift – men over 200 ulike bedrifter med store variasjoner i størrelse, økonomisk evne, utgivelsesfrekvens, lokal forhandlingsstyrke mv. Av den grunn er det ikke mulig å avtale et normallønnssystem for hele bransjen. 

 

Dette betyr at en vesentlig del av lønnsfastsettelsen og regulering av øvrige betingelser skjer lokalt uten streikerett. Bedrifter med svak økonomisk evne, eller særlig bedrifter liten lønnsvilje og sterk vilje til å misbruke sin sterke forhandlingsposisjon har vært en viktig årsak til at NJs medlemmer i flere år ikke har hatt den samme lønnsveksten som resten av samfunnet. Svak konkurranse om arbeidskraft kan også være en årsak til svak lønnsutvikling hos enkelte.

 

Det er til dels sterk misnøye lokalt med forhandlingssystemet, som gir for stor makt til den lokale ledelsen. De sentrale tvistesystemene kan ikke sette til side lokal misbruk av forhandlingsstyrke og både lov- og avtaleverk er til hinder for lokal streikerett så lenge det finnes tariffavtale på bedriften. 

 

Dette har ført til krav om at en større del av lønnstilleggene bør gis i de sentrale forhandlingene, hvor det er streikerett. MBL og bedriftene er sterkt uenig og mener at NJ de siste årene (bortsett fra 2015 og 2016) har undergravd de lokale lønnsforhandlingene.

  • Kan lønns- og forhandlingssystemet erstattes med noe annet? 
  • I så fall hva?
  • Bør en større del av lønnsfastsettelsen skje sentralt?
  • Bør NJ i de sentrale forhandlingene sterkere prioritere de lavtlønnede?
  • Bør NJ prioritere tillegg til ansatte i bedrifter som har svakest lønnsvekst?
  • Bør det være et sentralt fastsatt minstenivå for personlige tillegg?
  • I tillegg til misnøye med lønnssystemet er det noen som vil ha nye sentrale tillegg, f.eks. bedre uttelling for utdanning eller formalkompetanse.

Er høyere utdanning generelt for lavt verdsatt i vårt lønnssystem?

  • Bør NJ arbeide for sentralt fastsatte lønnstillegg for de som har høyere utdanning?
  • Bør tillegget bare gjelde journalistisk utdanning?
  • Bør det gis tillegg for all høyere utdanning, eller bare relevant utdanning?
  • Hvor store tillegg bør det være?
  • Hvordan skal vi vurdere - eller vekte - realkompetanse i forhold til formalkompetanse?

Bør lokale avtaler gis et sterkere vern?

  • Bør vi fremme krav om at lokale avtaler skal få et sterkere vern mot oppsigelser i tariffperioden?
  • Bør vi fremme krav om at ingen lokale avtaler kan sies opp i tariffperioden eller endres uten avtale?

Avslutning

Ovenfor har vi skissert en vurdering av situasjonen i bransjen, gitt en begrunnelse for hvorfor vi bør tenke over om vi har en tariffpolitikk som fortsatt er relevant fremover og noen problemstillinger til diskusjonen. 

 

Vi ønsker en fri og åpen diskusjon hvor man utfordrer både dagens politikk/standpunkter og disse vurderingene, men viktigst er at medlemmer og tillitsvalgte bidrar til å utvikle en ny tariffpolitikk for de neste årene. 

 

Norsk Journalistlag

Stein Larsen

Tariffansvarlig


Fra forhandlingene mellom NJ og MBL i 2016.